Hvorfor krig?

Hva var grunnen til krigen? Det er utrolig at selv i dag, nesten 150 år etter at krigen startet, er det en debatt som omhandler grunnen til krigen. Tenk på dette;

Det er et faktum at når hærene på hver sin side ble formet, var det bare en minoritet av soldater på hver side som ville ha deklarert at grunnen til at de kjempet var å kjempe for eller imot slaveri.

Uansett, like sant er det at «Hadde det ikke vært noe slaveri, ville det ikke ha vært noen krig. Hadde det ikke vært noe moralsk galt med slaveri, hadde det ikke vært noen krig.» - A Religious History of the American People, Yale University Press,1972, på side 649

Beskjeden her er at grunnen en nasjon går til krig vanligvis er mange og kompliserte. Den amerikanske borgerkrigen er intet unntak.

Bakgrunn

Underlig er det at selv om slaveri var det moralske problemet på 18-hundretallet som delte de politiske lederne, hadde gjenomsnittsamerikaneren veldig liten interesse for slaveri eller slaver. Flesteparten av sørstatsfolket var smågårdsbrukere som ikke hadde råd til slaver. Flesteparten av nordstatsfolket var smågårdsbrukere eller handelsmenn som aldri engang hadde sett en slave.

Men politiske ledere på begge sider var veldig interesserte i slaveri og i slaver. Sørstatenes økonomisystem var basert på bomull – og slaveri. De politiske lederne i sør skjønte at hvis sørstatene mistet sine slaver, ville hele systemet deres mest sannsynlig kollapse. Dette førte til at enhver handling som truet slavesystemet til sør fikk den udelte oppmerksomheten fra sørstatslederne, mange av disse var slaveeiere.

Politiske ledere i Nord var mer delt når det gjaldt slaveri som tema. Mange av dem som støttet avskaffelsen var enten religiøse ledere eller nyhetsredaktører. Noen få var politikere. I nord var det også en del politikere som ikke brydde seg om slaveri, eller som faktisk støttet dette.

I dag ser vi på slaveri som et moralsk problem, men på attenhundretallet var det først ansett som et økonomisk problem, deretter i annen rekke ansett som et moralsk problem. Det hadde tidligere vært en lov som satte grenser for hvor det var lov og hvor det ikke var lov å holde slaver, da med kompromisser mellom nord og sør i tankene (Missouri Act). Sør hadde økonomisk interesse av at slaveriet spredde seg til nye territorier slik at nye slavestater kunne skapes, og sørs politiske innflytelse kunne holde seg sterk. Nordstatene hadde en interesse i å begrense spredningen av slaveri i nye territorier for å begrense sørs politiske makt, SAMT støtte det moralske ved avskaffelse.

Opp til midten av attenhundretallet, var et problem som var hold i bakgrunnen under behandling for de politiske lederne fra sør, og bevegelsene for avskaffelse fra nord. Men i 1854 bragte en ny lov slaveri til fronten av nasjonal oppmerksomhet. Denne loven, Kansas-Nebraska Act, elimenerte kompromisset fra Missouri Act, og skulle la hvem som helst kunne holde slaver. Det skulle være noe beboerne i forskjellige områder fikk bestemme selv. Dette førte til enorme responser i nord, og fikk folket der til å skjønne faren ved en mulig spredning av slaveri. Politikere som Abraham Lincoln ble aktive i å kjempe både mot den nye loven og spredningen av slaveri.

Konklusjon

Selv om majoriteten av det amerikanske folket, inkludert mange politikere (f.eks A.Lincoln) ville unngå borgerkrig, og være fornøyd med at slaveri bare sakte men sikkert å dø ut, var ikke de mest innflytelsesrike politikerne (f.eks Brown og Beecher) fornøyd med dette.

På sørsiden var politikere som Rhett og Yancey villige til å gå til krig for å beholde retten til å holde slaver. Disse politikerne klarte gjennom handling eller aksjon å overbevise majoriteten at det var nødvendig å gå til krig. De brukte mange argumenter som bare indirekte refererte til slaveri (som for eksempels enkeltstatenesstatens rettigheter). Nordstatspolitikerne var overbevist om at sør, om de fikk trekke seg fra unionen ville være et kraftig slag mot en demokratisk regjering.

Sørstatspolitkikere overbeviste sin majoritet med at Nord var truet deres måte å leve på og deres kultur. På denne måten snakket både nord og sør sannhet, men ikke den fulle sannheten. Begge sider visste at å deklarere krig på grunnlag av slaveri ville føre til at en stor del av potensielle soldater på begge sider til å nekte å sloss.

Så, var krigen om slaveri? Ja. Hvis det ikke hadde vært noen uenighet over problemet, ville sør ikke ha følt trusselen mot sin kultur, og politikerne på samme side ville ikke ha søkt muligheten til å trekke seg fra unionen. Men var det bare om slaveri? Nei. Det var også om konstituelle uenigheter om hvorvidt en stat hadde rett til å trekke seg fra unionen, og hovedbekymringen for de fleste sørstatssoldater, muligheten til å fortsette sin kultur. Selv om majoriteten av sørstatsfolk hadde liten interesse i slaver, var slaver en hovedinteresse for sørstatspolitikere, og dermed grunnen for sørs interesse i å søke interesse og rettigheter.

Kilde: http://www.greatamericanhistory.net/causes.htm