Spioner og spionfrykt

Sikkerheten rundt angrepsplaner var heller dårlig, og det som skulle skje på slagmarken var ofte allemannsviten en god stund før det skjedde. Det ble snakket mye på salooner, og planene ble diskutert i det vide og det brede. Her gjorde de kvinnelige spionene det godt, som for eksempel Belle Boyd (Hun er beskrevet nærmere under ”viktige personer i krig”). De klarte å videreformidle planer til sin side og var viktige for å holde overtaket. Washington var nok stedet hvor det var flest spioner, og dette viste seg etter hvert i at folk var bekymret for spioner hvor enn de gikk. Spionfrykt er det nok noe alle tenker over, men istedenfor å skjule informasjon var det å finne ut hvem som var spioner som var løsningen mente en del.

Slaver var også gode spioner, og da for konføderatenes fall. Vant Nord ville de jo sannsynlig bli frigjort.

Kvinner brukte også i den første tiden av krigen sine enorme skjørter til å skjule våpen, men dette var en taktikk som fort ble vanskelig, da grundigere undersøkelser ble gjennomført. Kvinner ble som regel straffet mindre hardt enn menn som ble tatt for samme forbrytelsen, samtidig var det mindre sannsynlig at de ville bli mistenkt for noe enn menn.