Etikette og tabuer

Etikette:

Kort oppsummert kan en si at etikette dreier seg om forventninger til oppførsel knyttet til ulike situasjoner eller hvem man er. Dette innebærer særlig kjønnsroller. Selv om det kan virke som at man var mer bevisst på dette på 1800-tallet var mye av den generelle oppførsel den samme.

Fremdeles er det strammere normer i formelle situasjoner i dag, som for eksempel bordmanerer ved formelle middager. En ting som skiller seg ut fra nåtiden er at det var større forskjeller på forventninger i forhold til kjønn eller sosial status i 1863. På laiven vil det være noen formelle anledninger.

Det er ikke så viktig at man husker nøyaktig det korrekte å gjøre i enhver situasjon. Om du blir usikker kommer du langt med generell høflig framtreden. Finner du at du sitter ved bordet og blir usikker; se på de andre! Om man ikke vil markere noe, er det i rituelle sitasjoner som hilsing og ved matbordet en fordel og føle ”saueflokken”.

Selvsagt er det lov til å bryte normene, dette kan skape godt spill. Rollen er rammen for dette. En rettesnor: Det som er ufint nå var ufint da også.

Dis og dus:

I utgangspunktet er man dis med alle man ikke har avtalt å være dus med. De fleste er dus med sin nærmeste familie og enkelte nære venner. For mange var terskelen svært høy for å spørre noen om de ville bli dus. En kunne være gode venner hele livet og likevel forbli dus. Hvem en velger å bli dus med kan si noe om hvem rollen din er.

Når to personer avtaler å bli dus skal dette forseglet med et håndtrykk. Hvis det skulle forekomme at man blir spurt om å bli dus med noen og ikke ønsker dette skal man ikke si nei. I stedet skal man trykke denne i hånden, og ved første anledning si De til vedkommende så markert som mulig.

Tiltale på laiven:

På denne laiven tiltaler herskapet hverandre med Herr, Fru, og frøken etterfulgt av personens fornavn. Dette fordi de aller fleste kjenner hverandre relativt godt, og fordi vi ønsker å skape en familiær følelse. Om man ønsker å skape avstand til en person kan man markere dette ved å benytte etternavnet.

For soldatene vil man benytte dennes grad før fornavnet. For eksempel Løyntnant John.

Slavene skal titulere alle i herskapet med "Massah/Missy", om det er noen slavene kjenner (for eksempel de som bor i huset) kan de titulere dem med for eksempel Missy Victoria, Massah Gordon. Mer om slavenes språk kommer i slavekompendiet som kommer når roller er utdelt.

Herskapet vil tiltale slavene med ordene "Neger", "Nigger", "Svarting" og eventuelle andre "passende" ord du som herskap kommer på.

Hilsing:

Første gangen en hilser på noen fastsetter en førsteinntrykket, som har mye å si for hvordan den personen ser på deg. Et slapt håndtrykk er lite mandig og dårlig neiing tyder på dårlige manerer. Tenk over hvordan rollen din hilser. Slurver hun/han med ritualet? Er han sjenert, er hun pågående?

Kvinner:

- Når du hilser på en mann:

Når du hilser på en mann skal du neie, gjerne dypt om han er eldre eller du vil vise ekstra respekt. Hvis du har møtt ham før kan du by ham hånden. Denne skal han da skal kysse om han ikke virkelig er ute etter å fornærme deg.

- Når du hilser på en kvinne:

Når du hilser på en annen kvinne er det også vanlig å neie om hun er eldre enn deg. Kvinner på samme alder og status kan man nikke til eller håndhile på. Man skal imidlertid aldri håndhilse på en eldre kvinne med mindre hun byr hånden sin først

Menn:

- Når du hilser på en kvinne:

Når du skal hilse på en kvinne bukker en dypt. Byr hun fram hånden skal du gi henne et symbolsk kyss (ikke på selve hånden men i luften over) Det er en svært stor fornærmelse og ikke kysse hånden om en kvinne byr deg den.

- Når du hilser på en mann:

Menn håndhilser, og kan eventuelt bukke. Dette bør du gjøre om du er yngst eller har lavere status. Bukk er alltid en fin måte å vise respekt på.

Utendørs:

Menn bør løfte hatten og nikke til forbipasserende kvinner, eller i det minste ta til hatten som en symbolsk gest om du har hilst på henne tidligere den dagen hvilket ofte er tilfelle på en laiv.

Ellers kan man gi hverandre anerkjennelse/nikk.

Ved middagsbordet:

Ved middagsbordet skal man sitte rett i ryggen med servietten i fanget og spise pent. Menn bør spise i borddamen sitt tempo slik at hun skal slippe å bli sittende å spise alene når kavaleren er ferdig. Kavalerene skal også sørge for at borddamen har det hun trenger og eventuelt fylle opp vann om hun trenger det. Hvis det ligger flere bestikksett på bordet skal en alltid begynne med det ytterste.

Man må aldri lene seg over andres kuvert eller strekke seg over bordet. Be heller om å få ting sendt. Legg aldri albuene på bordet.

Samtalen rundt bordet:

Samtalen rundt middagsbordet skal gå lett og ha et innhold som alle kan følge. Enkelte temaer skal en for en hver pris unngå:

• Politikk

• Penger
• Sykdom
• Andre temaer som kan tenkes å virke appetittdempende

Tabuer

På 1800-tallet fantes det noen tabuer som er mindre eller helt borte nå. Noen av disse følger her:

• For menn: Såkalte ”myke følelser” er feminine og forbeholdt kvinnen. Vi vet at krigen førte med seg en rekke ubehaglige og vonde følelser og traumer hos menn; men det regnes som svært umandig å snakke om redsel eller innrømme svakheter. Noen soldater ble medisinert mot mareritt, men dette er mest sannsynlig noe de ikke vil rope høyt om. Det at man sitter inne med en del innestengte følelser og tanker kan skape spill.

Noe som er litt tabubelagt i dag, men ikke var det den gang er døden. De fleste har mistet slektninger og venner til sykdom, kamp eller ulykker og dette anses som en trist men naturlig del av livet. Kvinner gikk i sort i to år etter at de ble enke for å markere sorg.