Stedet vi er på

Vi befinner oss på Wingfield, en tidligere plantasje. I likhet med de fleste andre fra dette countyet stammer familien fra det som nå er Tyskland, men det er mange generasjoner siden. Man er stolt av å være amerikansk, og svært stolt av å være fra Virginia. Inntil Krigen ble det dyrket bomull på stedets marker men etter at husets herre (vert på laiven) dro ut i krigen, ble disse solgt til gode naboer til gjensidig glede.

Stedet holder noen dyr og dyrker litt mat, men mest til egen husholdning. Vertens sønn har invistert penger i en liten flåte som han bruker til å bryte blokaden med, til stor glede for flere. Varer som i disse dager kan være vanskelig å få tak i nå finnes her. Varer selges til fremmede for profitt og til venner med mindre profitt og stor nytte. En del penger er og investert i utlenlandske banker i disse usikre tider.

De som bor her nå er Herr Wingfield med kone (husets vertskap), deres felles datter, og svigerdatteren. Herr Wingfield den yngre (Blokadebryteren) giftet seg rett før krigen og de flyttet begge hit midlertidig, da det enda er et relativt trygt område. Begge mennene er dog lite til stede for tiden da Wingfield den eldre er i krigen, og den yngre er opptatt med sine forettninger.