Seksualitet:

Idealet er at seksualitet kun skulle foregå i ekteskapet med ektefellen. Det kunne allikevel bli sett gjennom fingrene med at en mann var utro, eller at han ”tørrtrente” litt før ekteskapet hvis dette ikke ble snakket om. En del menn kunne holde elskerinner, enten eskortepiker han betalte for, tjenere eller slaver selv om han var gift. Dette forgikk i så fall svært diskret, og om det skulle komme ut ville det bringe stor skam over familien. Det var vanlig å ha forskjellige soverom for de som hadde råd til det, og det var forventet at kvinnene skulle utføre sin ekteskaplige plikt når mannen ønsket det. Allikevel var det nok mange kvinner som bestemte mer enn deres ektemenn ville innrømmet.

Kvinner har selvsagt kun seksuell omgang med sine ektemann for å få barn, og ser på dette som en del av sin plikt. Hun vil ikke holde elskere eller ha noe ønske om en egen seksualitet

Homoseksualitet

Selv om fenomenet er dokumentert allerede fra antikkens Hellas er homoseksualitet sett på som unaturlig, perverst og ikke minst svært syndig. Da Amerika ble inntatt var man sjokkert over å finne åpen homofil praksis blant de innfødte. På 1800 tallet ble folk dømt til døden for sodomi i flere land, blant annet i England fram til 1835. Sodomi trenger ikke nødvendigvis å bety at man er ar av en homoseksuell legning, Alle homoseksuelle gjerninger regnes som sodomi. Homoseksualitet ble sett på som et perverst seksuelt fenomen, ikke som kjærlighet mellom to menn.

Hva med jentene?

Homoseksualitet mellom kvinner var fullstendig utenkelig. Særlig med tanke på at kvinner ikke er et seksuelt vesen i seg selv. En del viktoriansk pornografi framstiller faktisk kvinner som utfører seksuelle handlinger med hverandre, men dette er laget av og til menn, og ble regnet som fri fantasi.

Uansett om synet på seksualitet og kjærlighet mellom mennesker med samme kjønn er som beskrevet over foregikk dette allikevel, nesten alltid i det skjulte. Prisen for å bli oppdaget ville for de aller fleste være alt for høy til at de tok særlig store sjanser. Allikevel vet en at det fantes undergrunnsmiljøer. Disse visste den vanlige mannen på gata dog svært lite eller ingenting om.

For kuriositetens skyld: Karl Heinrich Ulrichs sto i 1867 fram som den første ”offentlige homofile” og snakket om rettigheter, dette er dog noen år til enda.