Slaveundergrunnen

Å skulle rømme fra sin posisjon som slave var en svært farlig handling, om ikke bare en svært skummel tanke. Den som prøvde å rømme, men ble funnet i forsøket var svært nær den sikre død. Om man ikke ble drept på stedet ble man returnert til der man hørte til for så å bli straffet svært hardt. Det var ikke bare en selv som ble straffet heller, og det kunne være det verste, at andre slaver ble straffet for det en hadde gjort.

Om man skulle komme seg til den virkelige friheten var det å komme seg nordover den absolutte løsningen, dette var vanskeligere jo lengre sør man befant seg. Det var ikke alltid det å komme seg til Nordstatene var nok på grunn av en lov som ga statene rett til å utlevere slaver selv om de ikke tillot slaveri selv. For å være helt sikker på at man kunne bli fri, og forbli det, var Canada den sikreste, og kanskje eneste løsningen. Kom du deg dit trengte du ikke lenger være redd for at en slavejeger skulle finne deg og dra deg med tilbake til sør. Løsningen for å komme seg dit: slaveundergrunnen

Slaver som hadde kommet seg til friheten sendte ofte 'agenter' ned til sør for å hjelpe andre. Dette var et tidkrevende arbeid, da det ikke var lett å vinne tillit hos slavene. Slavene kunne jo ikke vite om disse var falske agenter. Men ofte var disse agentene starten på flukten og på et nytt liv, eller slutten på det. De viste om steder hvor slavene kunne gjemme seg, om hvor de kunne få forkledninger og penger til å komme seg videre på reisen. Forkledninger kunne være noe så enkelt som en spade, for å vise at de var reisende arbeidere, eller mer komplekse som å kle ut rømlingen som det motsatte kjønn.

Som oftest reiste ikke slavene alene, men fikk selskap av en eller annen som arbeidet for undergrunnen. Av og til var det alikevel nødvendig for en slave å skulle reise alene, da måtte han eller hun bevege seg raskt om natten. En flukt kunne vare alt fra kun et døgn opptil flere år, alt etter hvor man rømte fra og hvilke hjelpemidler man fikk.

Det var en del slaver som slo seg ned i nord også, ikke alle fortsatte videre til Canada. Der lagde de små landsbyer bestående av andre likesinnede. I nord gikk mange rykter og historier om alt det forferdelige som ble gjort mot slavene i sør. Det gikk også rykter om slavejegerne som lurte med seg barna til rømte slaver og solgte dem til et liv i slaveri i sør.